Bygningen – hvordan tilrettelegge for god klauvhelse?

Fjøset må tilrettelegges for å tilfredsstille mosjonskravet. For klauvhelsa er beitegang vanligvis svært gunstig. Utegang i luftegård har ikke samme positive effekt. Lag gode driveganger og brede nok dører inn og ut til beite eller luftegård. Underlaget ute må konstrueres og bearbeides slik at det holder seg tørt, reint og tråkkfast. Dette gjelder spesielt på de mest tråkkutsatte områdene, for eksempel driveveier, på eteplass og ved grinder.

Liggebåser med innredning som gir god liggekomfort og god plass til reising og legging og med mjuke og holdbare liggeunderlag bidrar til at kuene ligger mer (12- 14 timer/døgn) og samtidig avlaster klauvene og får dem «ut av møkka». Ha fokus på dyretetthet og ellers dyrevennlig detaljutforming.

Optimal dyreflyt er viktig for å unngå unødig opphold i gangarealet. Dette inkluderer tilstrekkelig antall eteplasser (helst minst én per ku), brede nok gangarealer, romslige oppsamlingsarealer samt færrest mulig blindganger og dyretetthet.

Det er en fordel å legge til rette for velferdsavdeling der dyr kan tas ut for rekreasjon og ro – samtidig som de produserer mjølk. Problemer med klauvhelse er en relevant «inngangsbillett» til en slik avdeling.

Husk dessuten å tilrettelegge for klauvskjæring med passende areal, store nok porter, tilgang til strøm, og vask etter klauvskjæring.

Det kan bli behov for å iverksette klauvbad. Det kreves minst tre meter, vanligvis i returgang fra mjølkestall eller utgang fra robot. Spyling med vann og påfølgende desinfeksjon er et alternativ til fotbad.

Det må bygges inn tilstrekkelig antall omsorgsbinger, til sjuke/skadde og kalvende dyr, med tørt og mjukt underlag. Gummiunderlag i gangarealet er bedre for klauvhelsa enn betong fordi mjukt underlag gir mindre belastningsskader på klauva. Det er dessuten mye bedre å gå på for dyret. Spaltegulv er gjerne reinere enn heldekkende gulv. Gummispaltegolv er derfor vanligvis et gunstig underlag for klauvene, eventuelt godt vedlikeholdt talle.

«Nye grove betonggulv forårsaker ikke sjelden nedslitte såler og påfølgende infeksjoner»

Godt reinhold er et viktig forebyggende tiltak mot hygiene-relaterte klauvsjukdommer. Gjødselskraper på heldekkende gulv må være driftssikre, ha god kvalitet og drivkraft. Sørg for at stopp-plassen for skrapene er utenfor trafikkerte områder og at det er godt nok reinhold i oppsamlingsarealene. Gjødselrobot er en nyttig medhjelper i fjøset. Noe manuelt reinhold er likevel alltid nødvendig i enkelte områder.

Nye, grove betonggulv forårsaker ikke sjelden nedslitte såler og påfølgende infeksjoner. Nystøpte betonggulv for dyr skal være «brettskurte» og ikke «stålglattet» eller «kostet». Gå nøye over nye gulv, og slip eventuelt bort forhøyninger og andre oppstikkende deler. Vær oppmerksom på at rilling av gamle betonggulv kan også gi nedslitte såler. Nye gulv har dessuten høy pH som kan skade hornet i klauvene. Forhør deg med leverandøren om hvordan gulvet bør forberedes for å gjøre innflyttingen mest mulig skånsom. Syrevask med M.I.-syre eller lignende med påfølgende skylling med høytrykksspyler kan være aktuelt, eventuelt stryk på et tynt lag med kaldasfalt (bindemiddelet uten grus), tjære eller Benarolje som overstrøs lett med sagflis for å «polstre» overflaten den første tida. Enkelte har også hatt god effekt av å påføre betongimpregneringsmiddel. Med gummi i gangarealet er det sjelden problemer med nedslitte såler etter innflytting. På betonggulv kan gummimatter i de mest trafikkerte områdene kan være en fordel den første tida.

Etabler gode rutiner fra dag en. Å kjøre skrapene minst hvert 90. minutt på dagtid, gode strørutiner, hyppig fôring og regelmessig klauvskjæring av alle kyr og kviger 2–3 ganger per år er viktig. Rutiner bør evalueres kontinuerlig og etter tre måneder ved første klauvskjæring, bør en spørre seg om systemet fungerer eller om noe bør endres.

Forberedelse av dyra til innflytting i nye fjøs

Klauvskjæring bør skje seinest 3–4 måneder før innflytting på nytt betonggulv. Det er viktig at klauvene da beskjæres til korrekt form, at klauvveggene ikke slipes ned eller avrundes og at sålen får være tjukk og ikke svikter noe ved fingertrykk. Klauvskjæring seinest 2–3 måneder før innflytting på gummi går som regel bra. Enkeltdyr kan beskjæres seinere enn anbefalingene, men la det være igjen ekstra tjukk såle.

Dyr med kroniske klauvproblemer bør utrangeres. Vær spesielt nøye dersom det tidligere har vært smittsomme klauvsjukdommer i gamlefjøset. Det bør da i samarbeid med veterinær gjennomføres behandling i god tid før innflytting. I tillegg bør desinfiserende klauvbad benyttes ved innflyttingen.

Klauvbad ved innsett og en periode på et par uker etter innflyttingen kan forebygge klauvspalteflegmone og digital dermatitt. Vær ekstra nøye med hygienen i tida etter innflytting. Hold gulvene reine og bruk godt med strø i liggebåsene.

En bør være svært varsom ved innkjøp av dyr. Livdyrattester (buskapsattest og individattest), klauvstatus og veterinærattest som dokumenterer undersøkelse av klauvene på enkeltdyr skal alltid inspiseres før dyret tas inn i fjøset. Livdyrhandel er alltid forbundet med risiko for innslep av smittsom sjukdom. Vær oppmerksom i tida etter innflytting. Allerede på dag 1 etter innflytting bør dyras bevegelse inspiseres systematisk, helst på et tidspunkt med lite annen aktivitet i fjøset. Slik inspeksjon bør skje hver påfølgende dag de første 14 dagene etter innflytting. Se etter korte klauver, krumme rygger og halthet. Halte dyr eller dyr med krum rygg bør undersøkes straks i klauvboks for å finne årsaken. Halte dyr tas direkte til sjukebinge for stell og behandling.

Ta ut brunstige og spesielt urolige dyr, mye bevegelse gir ytterligere nedsliting av tynne såler.

Innflytting i beitesesongen og gjerne på en slik måte at dyr fritt kan gå ut og inn av fjøset er best, for mindre uro i besetningen med redusert risiko for stor slitasje på sålehornet og skader.

Etabler rutiner for regelmessig klauvskjæring. Første beskjæring/kontroll i klauvboks bør skje etter ca. tre måneder.